Så kom vinteren til Oslo.
Som vanlig var det mye kaos da den første snøen kom. Forsinkelser på busser, t-bane og tog, kaos på veiene.
Det er vakkert med snø. Jeg elsker vinteren, med skiturer og vakre naturopplevelser. Også byen blir vakrere i snø. Men det blir også kaldere, surere, våtere. Og jeg tenker på alle som sover ute, under broer, i portrom og parkeringshus. Vi deler ut mange soveposer i Kirkens Bymisjon nå og er bekymret for byens hjemløse og alle som må tilbringe natten ute. Det er umulig å forestille seg hvor tøft det er å sove ute i vinterbyen. I tillegg til kulda er det møte med vektere, alle forbigående som stirrer, folk som stjeler tingene dine. Et lite innblikk kan dere få ved å lese denne kommentaren. Det er sterk lesning.
Det finnes tilbud om tak over hodet i Oslo, flere av hybelhusene har plasser for enkeltovernattinger i Oslo. I år har bystyret heldigvis gjort det klart at dette tilbudet gjelder alle som oppholder seg i Oslo, ikke bare de som har registrert tilhold her. Men fortsatt er det veldig komplisert, fordi du må søke fra natt til natt, og må gjennom flere lange køer og ha papirene i orden. Noen makter rett og slett ikke denne prosessen. Derfor må Oslos politikere fortsatt jobbe for at det både blir flere døgnplasser og enklere å få plass.
Det har vært sparsomt med blogginnlegg den siste tida, dels fordi jeg har holdt på med å gi ut en plate, Love, the Blues. Musikken her er innspirert av mitt arbeid som gateprest, og en av låtene har jeg kalt frosne engler. Den er tilegnet alle som sover ute i vinternatta. Du kan høre smakebiter på NRK Kveldsnytt
Jeg tenner lys for:
Alle byens hjemløse
Alle som sover ute
=Oslo og de som selger dette flotte bladet
Kongo
