Fest og faste

Karnevalet er inne i sine siste dager. I New Orleans, Rio de Janeiro, på Trinidad og mange steder feires Mardi Gras, feitetirsdag, denne uka. Livlig musikk, dans, farverike kostymer og masse deilig mat. Så er det slutt. Med askeonsdag kommer fasten, en tid for nøysomhet, meditasjon, ettertanke. Vi er inne i en av kirkeårets kontrastfulle uker der festen brått går over i faste. Kanskje er det ikke så mange som merker denne brå overgangen, både karneval og faste har hatt vanskelig for å slå rot her i norden. Karnevalet fordi kirken og øvrigheten gjennom tidene har vært redde for tøylesløs og ukontrollert festing. Fasten fordi man innenfor lutherdommen har vært engstelig for at folk skal tro de gjør seg fortjent til noe ved å faste.
Det er synd, både fest og faste gjør menneskelivet rikere, troen mer farverik. Det er morsommere å være med i en kirke som kan både feste og faste, der kroppen får være en del av trosutøvelsen.

Det er mange måter å faste på. Noen avstår fra godterier, andre fra kjøtt, noen gir penger til for eksempel Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, noen har et opplegg for bønn og bibellesning. Men en ting er sikkert. Faste er ikke det motsatte av fest. Faste er ikke å henge med hue, men en måte å oppdage rike kilder, rense sansene, en vei inn i mysteriet.
Men før fasten kommer altså festen. God Mardi Gras og lykke til med fasten: her er litt musikk fra New Orleans med The Meters


Jeg holder dene uka radioandakter på NRK P1, som kan leses og høres her

Jeg tenner lys for
Alle som sover ute
Alle som bor på hybelhus
Alle som har mistet jobb