fredag 27. februar 2009

FrPs fryktpropaganda

Snikislamisering.
Det er ikke noe godt ord. Her er "snik" koblet sammen med "islamisering" – åpenbart med hensikt å gi "islamisering" en dårlig klang.
Og de som hørte FrPs partileder tale til partiets landsstyre sist lørdag, kunne ikke unngå å legge merke til den arge tonen stemmen hennes fikk. Det kan virke som om hensikten er å piske opp stemningen, spre frykt. På sine nettsider har partiet samlet flere eksempler på hva de kaller forsøk på snikislamisering. Alle er forslag fremsatt av politikere, og mange dreier seg om å sikre minoriteters mulighet til å utøve sin religion, Det er sørgelig at FrP selv ikke forstår at alle forslagene er fremsatt innenfor rammene av norsk demokrati og rettspraksis. Enda sørgeligere er det at de ikke ser at noen av forslagene faktisk er veldig gode og vil kunne bidra til en bedre integrering. For eksempel Ap politiker Abdelmajid Jerads forslag om egen imamutdanning i Norge. Dette er jo et tiltak som jo vil gi større sjanse for at vi får fler imamer som kjenner til norske forhold og skape større forståelse mellom muslimske miljøer og det norske samfunnet de er en del av, noe Jerad selv fremhever i sitt forslag: Han sier at en imam må forstår verdiene det norske samfunnet er bygget på.
Et annet eksempel FrP viser til er et forslag om halalmat i fengsel. Selv er jeg jevnlig i fengsel og holder gudstjenester, der jeg også møter en del muslimer (de er åpenbart ikke redd for "snik-kristendommifisering"). Det sier seg selv at hvis man blir henvist til kun å spise poteter når det serveres svinekjøtt, skaper det frustrasjon. Jeg tror faktisk at halalmat og andre tiltak vil motivere muslimske insatte til bedre integrering. Og jeg lurer på hva som er galt med at gamle muslimer får en eldreomsorg tilpasset deres behov? Vil vi ikke at alle eldre skal ha en best mulig omsorg i vårt land, også de muslimske?

Toppen av kransekaka tar likevel FrPs invandringspolitiske talsmann når han denne uken sier at innvandringen vil få større konsekvenser for Norge enn klimakrisen. Det er ingen tvil om at klimakrisen er en av de aller største utfordringene hele verden står overfor, men også blant de politisk vanskeligste. Men det virker som om FrP er mer redde for et muslimsk Norge- som er lite sansynlig - enn en klode der store arealer er ubeboelig, som klimaforskningen fremhever som en svært sansynlig fremtid dersom vi ikke straks endrer kurs.

Det er sørgelig at FrP dekker seg bak usaklig fryktpropaganda i steden for å satse på en skikkelig klimapolitikk, og det er sabla sørgelig at det kan se ut som om de kan vinne stemmer på det, i følge en meningsmåling Vårt Land offentliggjorde i dag. Jeg håper det er kortsiktig. Jeg håper FrPs velgere og medlemmer ber sine politikere om å fremme en politikk som bedrer forståelse og samkvem mellom ulike grupper i vårt samfunn. Selv om jeg ofte er uenig med Fremskrittspartiets politikk, har jeg møtt mange fornuftige og sosialt engasjerte FrP velgere (og politikere) som fortjener en politikk som bygger på gode argumenter og ikke ubegrunnet frykt og grumsete propagandafremstøt som i denne saken.

Jeg vil minne om ordene fra den Herrens engel som viste seg for gjeterne på marken den natten for over 2000 år siden: Frykt ikke!
Asalaam Aleikum - Fred være med dere

Jeg tenner lys for:
muslimske innsatte i norske fengsler
en god eldreomsorg tilpasset også for muslimske eldre

mandag 23. februar 2009

Fest og faste

Karnevalet er inne i sine siste dager. I New Orleans, Rio de Janeiro, på Trinidad og mange steder feires Mardi Gras, feitetirsdag, denne uka. Livlig musikk, dans, farverike kostymer og masse deilig mat. Så er det slutt. Med askeonsdag kommer fasten, en tid for nøysomhet, meditasjon, ettertanke. Vi er inne i en av kirkeårets kontrastfulle uker der festen brått går over i faste. Kanskje er det ikke så mange som merker denne brå overgangen, både karneval og faste har hatt vanskelig for å slå rot her i norden. Karnevalet fordi kirken og øvrigheten gjennom tidene har vært redde for tøylesløs og ukontrollert festing. Fasten fordi man innenfor lutherdommen har vært engstelig for at folk skal tro de gjør seg fortjent til noe ved å faste.
Det er synd, både fest og faste gjør menneskelivet rikere, troen mer farverik. Det er morsommere å være med i en kirke som kan både feste og faste, der kroppen får være en del av trosutøvelsen.

Det er mange måter å faste på. Noen avstår fra godterier, andre fra kjøtt, noen gir penger til for eksempel Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, noen har et opplegg for bønn og bibellesning. Men en ting er sikkert. Faste er ikke det motsatte av fest. Faste er ikke å henge med hue, men en måte å oppdage rike kilder, rense sansene, en vei inn i mysteriet.
Men før fasten kommer altså festen. God Mardi Gras og lykke til med fasten: her er litt musikk fra New Orleans med The Meters


Jeg holder dene uka radioandakter på NRK P1, som kan leses og høres her

Jeg tenner lys for
Alle som sover ute
Alle som bor på hybelhus
Alle som har mistet jobb