Julefred

Fred, fred, fred

– fred over broundergangene
portrom og parkeringshus
som gir ly i den mørke natta
– fred over benker i byen
gatehjørner, t-banestasjoner og
alle steder der mennesker møtes
fred, fred, fred

– Fred over
slitne kropper
sultne mager
sugne årer
frosne hender og føtter
la den evinnelige
tankekverna få
litt hvile
fyll opp utstrakte
kopper, ja la dem
renne over av
godhet
fred, fred, fred

– Fred over
fjellene i Afghanistan
over gatene i Mogadishu og Kinshasa
fred over teltene i
flyktningeleirene
fred langs muren
rundt din fødeby
la englenes horn
blåse murer
til støv slik Jerikos
murer engang måtte
falle

fred, fred fred
over alle mennesker
som gud har glede i

Jeg tenner lys for:
Beboere på Dalsbergstien, Ila og Marcus Thrane
Alle som jobber på gata i jula og er redde for konsekvensene av loven om kriminalisering av sexkjøp
alle som feirer jul på asylmottak

Kvelden før Jul

En av de fineste julegudstjenestene jeg vet om, er gudstjenesten lille julaften ved stallen. Vi er samlet midt i byens travelhet, med himmelen som tak, i varmen av Guds og hverandres nærvær. Denne gudstjenesten er som et lite vindu inn i julens mysterium, der vi feirer fellesskapet ute på gata, sammen med dyrene i stallen. En høytidsstund sammen, før vi går til hver til vårt.
Her står det litt mer om prekenen

Luciatog og Betlehems-stall

Så er jeg kommet inn i varmen, etter en lang dag ute.
Jeg er fortsatt litt hutrete i kroppen, men har hatt en varm opplevelse: det årlige Luciatoget i Oslo sentrum og åpningen av stallen.
Vi har holdt på å planlegge det lenge, ja helt siden mai. I år var det særlig knyttet spenning til hvor stallen skulle være. Vi har jo i lang tid vært på plassen foran Øsbanehallen nede ved Oslo S. Men i begynnelsen av desember var det klart at der kunne vi ikke være på grunn av all byggingen. Så fikk vi lov til å sette den opp ved Domkirken, ved siden av gatekapellet.

Etter noen uker i innspurten med mye ringing, organisering og bygging kunne vi endelig åpne stallen i dag. Lysejordet Skoles og Voksen Skoles Barnekor, kledd i hvitt og med lys, gikk foran i Luciatoget og sang "Svart senker natten seg." Nydelig. En fin motstemme til den kommersielle julen. Så ble stallen og krybben innviet med en liten seremoni. Høy for det myke, brostein for det harde og rose for kjærligheten ble lagt i krybben, mens et lys ble tent for håp og for det vi ikke ser.
Og eselet Tussi, sauene Stripe og Embla var på plass. Fjerne slektninger av eselet som Jesus red på og sauene på marken den natten Jesus ble født

Stallen er åpen hver dag frem til lille julaften 23. desember, fra 12-18 (14-18). I tillegg til å se på dyra kan du møte mennesker, få noe varmt å drikke og sette deg i skinnfellen på benken som snekker Fred Olsen har laget. Det er han som har satt opp stallen også. Og hver dag vil det være en prest eller diakon tilstede hvis du skulle trenge noen å snakke med - ja snakk gjerne med de frivillige også. Det er mennesker som har levd en stund.
Og kom gjerne på gudstjeneste lille julaften. Det er en sterk opplevelse å feire gudstjeneste ute i vinternatta, mitt i byen sammen med alle menneskene og dyrene. Det blir litt som den natten Jesus ble født...

Jeg tenner lys for
Overlevende og pårørende til de seks som mistet livet etter brannen i Urtegata, og nære naboer.
De som selger =Oslo. Flott julenummer
Alle som gruer seg til jula

foto © brith dybing

Frosne engler

Så kom vinteren til Oslo.
Som vanlig var det mye kaos da den første snøen kom. Forsinkelser på busser, t-bane og tog, kaos på veiene.

Det er vakkert med snø. Jeg elsker vinteren, med skiturer og vakre naturopplevelser. Også byen blir vakrere i snø. Men det blir også kaldere, surere, våtere. Og jeg tenker på alle som sover ute, under broer, i portrom og parkeringshus. Vi deler ut mange soveposer i Kirkens Bymisjon nå og er bekymret for byens hjemløse og alle som må tilbringe natten ute. Det er umulig å forestille seg hvor tøft det er å sove ute i vinterbyen. I tillegg til kulda er det møte med vektere, alle forbigående som stirrer, folk som stjeler tingene dine. Et lite innblikk kan dere få ved å lese denne kommentaren. Det er sterk lesning.

Det finnes tilbud om tak over hodet i Oslo, flere av hybelhusene har plasser for enkeltovernattinger i Oslo. I år har bystyret heldigvis gjort det klart at dette tilbudet gjelder alle som oppholder seg i Oslo, ikke bare de som har registrert tilhold her. Men fortsatt er det veldig komplisert, fordi du må søke fra natt til natt, og må gjennom flere lange køer og ha papirene i orden. Noen makter rett og slett ikke denne prosessen. Derfor må Oslos politikere fortsatt jobbe for at det både blir flere døgnplasser og enklere å få plass.

Det har vært sparsomt med blogginnlegg den siste tida, dels fordi jeg har holdt på med å gi ut en plate, Love, the Blues. Musikken her er innspirert av mitt arbeid som gateprest, og en av låtene har jeg kalt frosne engler. Den er tilegnet alle som sover ute i vinternatta. Du kan høre smakebiter på NRK Kveldsnytt

Jeg tenner lys for:
Alle byens hjemløse
Alle som sover ute
=Oslo og de som selger dette flotte bladet
Kongo

Ja til kropp!

Kropp eller legeme?
"Dette er Kristi legeme" - det har prester sagt i hundrevis av år når nattverdsbrødet deles ut. Nå har den norske kirka sendt ut forslag til ny gudstjenesteordning, der "legeme" er byttet ut med "kropp".
Jeg har brukt litt tid på å venne meg til "kropp". Det blir så nært. Men når jeg har delt ut nattverden på gata i sommer, har det blitt en sterk opplevelse å si nettopp "kropp." I en utrolig kroppsfiksert kultur, der kirurgisk og digitalt manipulerte kropper omgir oss på alle kanter, er det mange som har et dårlig forhold til sin egen kropp. De syns de er for tykke, at de ikke er sexy nok, muskuløse nok, har for store eller for små kroppsdeler. Noen har kropper preget av lang tids sykdom eller rusmisbruk, noen har fått kroppen skjendet ved overgrep, noen skader seg selv.

Det er disse kroppene Jesus tar bolig i, med sin kropp blir Jesus ett med våre kropper, bærer vår skam og reiser oss opp. Dette er Jesus sin kropp, gitt for deg til din kropp. Din kropp er Jesus sin kropp.

Bare så synd at Kirka i forslaget holder på den gammeldagse genitivsformen "Jesu" som forlengst har dødd ut av språket vårt. Som om forrige generasjons språk er mer hellig en det språket vi snakker i dag? "Dette er Jesus sin kropp, dette er Jesus sitt blod" sier jeg, og det vil jeg fortsette med

Radioandakter
Denne uken har jeg radioandaktene på NRK P1, fra mandag 29. september til fredag 3. oktober kl 05.33 og 08.20. Hvis du ikke har stått opp da og vil høre den, kan du finne dem på NRKs nettsider under radioandakt

Jeg tenner lys for
Elise som fyller 25 år med konsert
En sosial politikk i Oslo