Gategudstjeneste – i København!

Ta det med ro.
Det er fortsatt gategudstjeneste på Oslo S til søndag.
Men akkurat nå er jeg i København og var så heldig å komme over en gategudstjeneste der. Her har de gategudstjeneste tre ganger daglig i forbindelse med Copenhagen Jazz Festival. Formen var veldig forskjellig fra gategudstjenestene på Oslo S. Dette var mer en konsert med noen elementer fra gudstjenesten. Musikken var drivende god, med spenstig bruk av forhåndsinspilte elementer, skrevet og fremført av Jeppe Zeeberg og hans trio. Presten, Mia Bahr Jacobsen leste et dikt av Inger Christensen, før hun lyste velsignelsen over de mange fremmøtte.
Mia er ansatt i Trinitatiskirken, i hjertet av København og nært Strøget, og hun fortalte litt om det spennende arbeidet de driver der, blant annet om ulike gudstjenesteformer og samarbeid med musikere. De driver en Nattkirke der de søker å treffe unge mennesker. Som de skriver i deres Manifest.
Trinitatis Natkirke er kirke for unge, rettet mod unge og skabt af unge. Vi tror i Natkirken, at det kristne budskab kan have en afgørende betydning i ethvert menneskes liv, og at kristendommen kan finde en plads i en hvilken som helst kultur – det gælder også en moderne pulserende storbykultur.
Mer om Natkirkens arbeid kan du lese om på deres hjemmeside.

Så er du en tur i København, så anbefaler jeg et besøk i Natkirken.
Men er du i Oslo søndag kveld, håper jeg du kommer på gategudstjenesten på Oslo S.
God helg.

Jeg tenner lys for
Ansatte og beboere på Lier asylmottak
Møtestedet
At miljøvern blir hovedsak under årets valgkamp

1. juli, Somalias nasjonaldag

Vaterlandsparken, første dag i juli.
Det er varmt, trykkende varmt og fullt av folk. Det er fest og musikk, kvinnene har kledd seg i lyseblå drakter med hvite stjerner, noen av mennene i sylskarpe dresser. Det er akkurat som om vi er i en annen by en Oslo.
Det er vi ikke. Dette er også Oslo. Somaliere samlet til fest fordi det er nasjonaldag. Og somaliere i Oslo feirer dagen i visshet om at menneskene i hjemlandet ikke kan feire den.

En gang i blant hører vi om Somalia i nyhetene, et land som har gått fullstendig i oppløsning på grunn av langvarig borgerkrig. Forrige uke erklærte landets president unntakstilstand. Mange i regjeringen har flyktet fra urolighetene. Vi hører om somaliske sjørøvere som herjer langs kysten av Afrika, om lasteskip som blir kapret og krav om enorme summer i løsepenger. Og vi hører om somaliske flyktninger i Norge, spesielt i forbindelse med at noen begår overgrep. Det er ikke lett å forbinde noe positivt med Somalia utfra nyhetsbildet.Men hva vet vi om Somalia, Somalias historie og kultur – er det noen kjente mennesker fra Somalia? Og hvor i Afrika ligger Somalia?

Og hvordan er det å være somalier i Norge? Komme fra et land i kaos, prøve å finne seg til rette i en ny kultur, med helt andre måter å organisere og uttrykke mellom-menneskelige forhold på, med et språk som ikke bare har helt andre ord, men en helt annen grammatikk og oppbygning. Kanskje har mange år med krig og terror gjort det vanskelig å tenke på annet enn å overleve fra dag til dag.

Eller så er det kanskje helt motsatt, en glede over å være i et land uten krig, et land med orden og rettigheter og du vil gjerne høre til her og bidra med alt det du kan. Men så er det som om menneskene rundt deg ikke ser hvem du er, de ser en annen, de ser trøbbel, de ser en annen vei.

I Vaterlandsparken var det god stemning. Mennesker som mitt i alt kaos feirer en eller annen form for tilhørighet, en sammensatt og vanskelig tilhørighet med savn og lengsel, men også stolthet og glede.
Gratulerer Somalia, og gratulerer Norge med alle somaliere og alle folkeslag innenfor dine grenser!
I guds rike hører vi alle til hverandre.

Bilder fra feiringen i Vaterlandsparken

Jeg tenner lys for
Fred i Somalia
Somaliere i Norge
Alle som bor på asylmottak

Grillsesong og tid for utflukter

Grillsesongen er i gang.
Det er tid for lukten av tennveskemarinert kjøtt, svartsvidde pølser og fettdryppende steikeos i byens parker, tid for søplekasser overfyllte av engangsgriller. Grilling kan være ganske grusomt.

Misforstå meg ikke.
Jeg liker grillmat jeg. Grilling kan gjøres med fantasi og omtanke for maten. Og det kan være veldig sosialt med grilling. Det er noen grillbegivenheter jeg gjerne prøver å få med meg. For eksempel sommerfesten på Ila Hybelhus, med grillkyndige Trond Jensen som holder i klypene. Dagen starter med aksjonen Ansvar og verdighet, der Ilas beboere rydder opp langs Akerselva. Etterpå er det grilling og konsert i den vakre bakgården til Ila Hybelhus. I år regna det, og det noe inn i granskaugen. Men det var ingen grunn til å avlyse hverken ryddeaksjon eller grilling. Ilafolket er seriøse og dedikerte. Ordfører Fabian Stang åpnet festen, med noen veldig fine og personlige ord. Jeg spilte noen slåtter fra Oslo. Så kom Kari Svendsen med sola og et knippe flotte byviser. Og som ifjor: rockebandet VOM med fullt trøkk og hjemmebakte muffins. Jeg savna Tommy med spacegitaren, ellers var det en fantastisk grillfest.

Det er også tid for utflukter.
Ta en av båtene til Oslofjordens deilige badeøyer, gå i marka, ta t-banen til byens ytterpunkter. Jeg var på utflukt denne uka, eller rettere sagt Ut-Flukt 09, en markering for human asylpolitikk. Blant arrangementene var Papirløs konsert, ingen billetter, ingen ID. Det var en deilig St. Hans-kveld nede ved Akerselva. Lady Moscow og The Valentourettes var blant musikken jeg fikk med meg. Asyl- og innvandringspolitikken seiler opp som et hett tema i årets valgkamp, og det blir viktig å følge med i tida fremover. Hold deg oppdatert på Grenselands hjemmesider.


Jeg ønsker alle en god sommer, med deilig grillmat og flotte utflukter.
Og velkommen gategudstjenestene på Oslo S, hver eneste søndag frem til 23. august

Jeg tenner lys for
Beboere og ansatte på Ila Hybelhus og Dalsbergstien Hybelhus
En seriøs valgkamp
Sommeren i Oslo
Forbud mot engangsgriller?
Asylsøkere og papirløse
bilder av VOM på Ila og Valentourettes m fl.på Ut-Flukt ©carl petter opsahl

Kirkerommet på Oslo S

Det er sommer og skoleavslutning, snart St. Hans.
Og det er tid for gategudstjenester på Oslo S!
I 20 år har Kirkens Bymisjon i Oslo arrangert gategudstjenester, mitt i byen hver eneste søndag kveld fra tida rundt St Hans til slutten av august. Menigheten er byens folk, noen på gjennomreise, andre uten noe annet sted å være. Noen nysgjerrige, noen går raskt forbi, og for andre igjen er det blant sommerens høydepunkter.

Nå er vi tilbake på Oslo S. Jeg kan ikke tenke meg noe finere kirkerom. Under åpen himmel, midt i det travleste av byen, der tog buss, trikk og t-bane møtes og blir Oslos trafikkhjerte. Det er noe eget ved å feire gudstjeneste mitt i livet, finne et hellig rom mitt i byen. Et kirkerom av levende mennesker, med nattverdens brød og vin i fri flyt. Nåde til alle!

Det var Hans Olav Mørk og Elisabeth Torp som holdt de første gategudstjenestene sommeren 1989. De var ikke særlig høye i hatten første gang de skulle ut på gata å feire gudstjeneste. Elisabeth Torp forteller: Vi famlet, spurte hverandre: "Hvordan gjør vi det?" Vi var forlegne, visste ikke hvordan vi skulle gjøre det, men var sikre på at vi skulle gjøre det. Det var et aldri så lite gjennombrudd da vi sommeren 1989 stod i gågaten med prestekjole og inviterte til nattverd. vi var nervøse." Elisabeth og Hans Olav holdt på i flere år og laget en trygg og gjenkjennelig ramme for gategudstjenesten. Dåpsvann, rose, brostein og lystenning har blitt gode og åpne symboler på kirkelig nærvær og er fortsatt viktige symboler i Kirkens Bymisjon.

Gategudstjenestene er noe vi gleder oss til. Hvert år.
Mange frivillige er med på å gjøre dette til en god opplevelse. I fjor fikk vi nytt alter og ny døpefont i pleksiglass. Lekre greier!
Søndag 21. juni er vi i gang, kl 20.00 på Oslo S. Tema for den første gategudstjenesten er Verdens Flyktninger, i forbindelse med markeringen Ut-Flukt 09 som skjer samme helga.
Så blir det gudstjeneste hver eneste søndag frem til og med 23. august.
Kom!

Jeg tenner lys for
Alle som har ferien sin i Oslo
Papirløse flyktninger og alle som søker asyl
Sommerens gategudstjenester

Pinse, fra forvirring til forståelse

Bruset på plassen.
Forvirringen blant alle de tilreisende. Peter som reiser seg på taket og taler til den urolige menneskemengden. Alle forstår hva han sier, selv om de kommer fra mange kanter av verden og taler ulike språk.
Pinsen er kanskje ikke like lett å gripe som jul og påske, og pinsefortellingen i Apostlenes gjerninger 2 ikke like dramatisk og gjenkjennelig som juleevangeliet og pasjonshistorien. Fødsel, død og nytt liv er et livsløp vi kan kjenne igjen i naturen rundt oss.
Men Den hellige ånd? Tungetale?

Pinsen er inspirasjonens evangelium, den hellige ånds pust åpner vår sjel slik at vi glimtvis ser utover oss selv, Den hellige ånd blåser vei i kaos, den er livspusten som binder alt liv sammen. Apostelgjerningene 2 er også en flerkulturens evangelium, en fortelling om forståelse påt vers av dype kulturelle og språklige barrierer:

"Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål! "

La oss i pinsens ånd legge fremmedfrykt og engstelse for folk med andre skikker, kulturer og religioner bak oss. Og la oss streve – ja, strevsomt er det – for en stadig større forståelse mellom mennesker. Glimtvis kan vi i den hellige ånd se skaperverkets, menneskehetens og guds enhet. God pinse!

Her er et pinsevers fra en av mine favorittsalmer, skrevet av danskene Holger Lissner og Erik Sommer. Melodi og alle versene finner du i Salmer 1997, nr 27:

Gå gjennom byens lange, rette gater,
du sommerlyse Hellig ånd
Stryk ømt henover slitte grå fasader,
og rør de trette smilebånd
Så troen gror
og håpet bor
der dørene blir åpnet for de andre

Jeg tenner lys for
Et brus over Oslo
Asylsøkerorganisasjonen Grenseland
beboere og ansatte på Dalsbergstien