Følg ideene!

For å bli prest studerte jeg teologi i syv år, og det er et fantastisk morsomt og spennende fag. Likevel er det i musikken jeg finner størst inspirasjon til å tenke nytt, også som prest, og min teologi er nok veldig preget av ideer og holdninger jeg har lært i musikkens verden.
Den viktigste etterutdanningsuka for meg er derfor jazzfestivalen i Molde, der jeg drar hvert år. I år stod blant andre Ornette Coleman på programmet, en av frijazzens pionerer og kontroversiell jazzmusiker i snart 50 år. I en alder av 78 år skaper han fortsatt vakker musikk, uventet vakker musikk med en slags barnlig undersøkende tilnærming. Han er også en spennende musikkfilosof som uttrykker tanker om musikk jeg tror har overføringsverdi for livet ellers også. Jeg fikk intervjue Coleman når han var i Molde, og han snakket mye om kreativitet. "Kreativitet og kunnskap har ingen alder, ingen kjønn, ingen etnisitet eller yrke," var noe av det han sa. "Alle har muligheten til å uttrykke seg."

Altfor ofte setter vi kreativitet i bås, tenker at det bare er noen spesielt utvalgte mennesker som er kreative, enten det er forfattere, malere eller reklamefolk. Men kreativitet er et grunnleggende trekk ved å være menneske. det er noe gudegitt alle mennesker har. Om man er barn eller voksen, arbeidsledig eller bedriftsleder, alle er vi skapende mennesker.
I mitt arbeid som gateprest møter jeg mange svært kreative mennesker. Noen lager musikk, noen skriver dikt og romaner. En gang snakket jeg med en kvinne som fortalte om utrolige mange måter å stjele sykler på. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at hun hadde brukt sin kreativitet på andre måter, likevel ble jeg slått av undring over hennes kreative tilnærminger.

Det er ikke alltid vi tør å stole på våre egne skapende evner. Vi lar oss stoppe av andres forventninger og fordommer om oss. Ornette Coleman avsluttet samtalen med følgende oppfordring, som jeg gjerne bringer videre: "Følg ideene, følg ideene!"

Jeg tenner lys for
At vi skal tørre å stole på våre skapende evner
Kortere køer for rusbehandling

Vanne blomster med høytrykksspyler?

Nylig skrev Aftenposten om vektere som spyler bort narkomane med høytrykksspyler ved trappa på Oslo S. Mange har med rette reagert på denne uverdige måten å behandle mennesker på. Fredag dro jeg på Oslo S for å se med egne øyne hva som foregikk. Og det var en underlig seanse.
Tre vektere kom ut fra restaurant Egon med høytrykkspyleren. Etter litt pusling fikk de endelig koblet den sammen med en vannslange. Men denne gang overlot de spyleren til to veldig sivilkledde unge menn med cola i hånden. Noe nølende kom de i gang og begynte å vanne plantene på plassen. Vekterne sjøl stod å så på i betryggende avstand. De plantene der får nok en tøff sommer...
Kanskje har motstanden i media virket, kanskje skulle de bare skremme ved å vise frem høytrykkspyleren sin. Uansett virker det ikke som om de vet hva de skal bruke den til.
Jeg er ikke ute etter å disse en yrkesgruppe som for eksempel vektere. Jeg møter ofte vektere i mitt arbeid, og mange av dem behandler mennesker med respekt og kunnskap. Men det er beklagelig at det ikke finnes en mer helhetlig ruspolitikk i Oslo. Rusmisbrukere har samme krav på verdig behandling som alle andre av byens borgere. Situasjonen ved Oslo S løses ikke ved ugjennomtenkte enkelutspill fra aktører som Restaurant Egon.

En ting er ihvertfall sikkert: En høytrykkspyler skal hverken brukes på mennesker eller planter.

Jeg tenner lys for
Alle som venter på rusbehandling
alle som soner i sommer

gategudstjenester

Det er sommer og tid for gategudstjenester. Hver søndag kl 20.00 er vi på plass i Studenterlunden. Det er noen av de fineste gudstjenestene jeg er med å feire. Mitt i byen, med himmelen som tak. Her oppstår mange fine møter og noen øyebikk som har evighetens lys over seg. Nattverd, lystenning, flott musikk, et pusterum.

Jeg tenner lys for:
Miljøet ved Oslo S. Høytrykkspyling av mennesker er uverdig
Michael B (RIP) hans familie og venner