Julefred

Fred, fred, fred

– fred over broundergangene
portrom og parkeringshus
som gir ly i den mørke natta
– fred over benker i byen
gatehjørner, t-banestasjoner og
alle steder der mennesker møtes
fred, fred, fred

– Fred over
slitne kropper
sultne mager
sugne årer
frosne hender og føtter
la den evinnelige
tankekverna få
litt hvile
fyll opp utstrakte
kopper, ja la dem
renne over av
godhet
fred, fred, fred

– Fred over
fjellene i Afghanistan
over gatene i Mogadishu og Kinshasa
fred over teltene i
flyktningeleirene
fred langs muren
rundt din fødeby
la englenes horn
blåse murer
til støv slik Jerikos
murer engang måtte
falle

fred, fred fred
over alle mennesker
som gud har glede i

Jeg tenner lys for:
Beboere på Dalsbergstien, Ila og Marcus Thrane
Alle som jobber på gata i jula og er redde for konsekvensene av loven om kriminalisering av sexkjøp
alle som feirer jul på asylmottak

Kvelden før Jul

En av de fineste julegudstjenestene jeg vet om, er gudstjenesten lille julaften ved stallen. Vi er samlet midt i byens travelhet, med himmelen som tak, i varmen av Guds og hverandres nærvær. Denne gudstjenesten er som et lite vindu inn i julens mysterium, der vi feirer fellesskapet ute på gata, sammen med dyrene i stallen. En høytidsstund sammen, før vi går til hver til vårt.
Her står det litt mer om prekenen

Luciatog og Betlehems-stall

Så er jeg kommet inn i varmen, etter en lang dag ute.
Jeg er fortsatt litt hutrete i kroppen, men har hatt en varm opplevelse: det årlige Luciatoget i Oslo sentrum og åpningen av stallen.
Vi har holdt på å planlegge det lenge, ja helt siden mai. I år var det særlig knyttet spenning til hvor stallen skulle være. Vi har jo i lang tid vært på plassen foran Øsbanehallen nede ved Oslo S. Men i begynnelsen av desember var det klart at der kunne vi ikke være på grunn av all byggingen. Så fikk vi lov til å sette den opp ved Domkirken, ved siden av gatekapellet.

Etter noen uker i innspurten med mye ringing, organisering og bygging kunne vi endelig åpne stallen i dag. Lysejordet Skoles og Voksen Skoles Barnekor, kledd i hvitt og med lys, gikk foran i Luciatoget og sang "Svart senker natten seg." Nydelig. En fin motstemme til den kommersielle julen. Så ble stallen og krybben innviet med en liten seremoni. Høy for det myke, brostein for det harde og rose for kjærligheten ble lagt i krybben, mens et lys ble tent for håp og for det vi ikke ser.
Og eselet Tussi, sauene Stripe og Embla var på plass. Fjerne slektninger av eselet som Jesus red på og sauene på marken den natten Jesus ble født

Stallen er åpen hver dag frem til lille julaften 23. desember, fra 12-18 (14-18). I tillegg til å se på dyra kan du møte mennesker, få noe varmt å drikke og sette deg i skinnfellen på benken som snekker Fred Olsen har laget. Det er han som har satt opp stallen også. Og hver dag vil det være en prest eller diakon tilstede hvis du skulle trenge noen å snakke med - ja snakk gjerne med de frivillige også. Det er mennesker som har levd en stund.
Og kom gjerne på gudstjeneste lille julaften. Det er en sterk opplevelse å feire gudstjeneste ute i vinternatta, mitt i byen sammen med alle menneskene og dyrene. Det blir litt som den natten Jesus ble født...

Jeg tenner lys for
Overlevende og pårørende til de seks som mistet livet etter brannen i Urtegata, og nære naboer.
De som selger =Oslo. Flott julenummer
Alle som gruer seg til jula

foto © brith dybing