Kropp eller legeme?
"Dette er Kristi legeme" - det har prester sagt i hundrevis av år når nattverdsbrødet deles ut. Nå har den norske kirka sendt ut forslag til ny gudstjenesteordning, der "legeme" er byttet ut med "kropp".
Jeg har brukt litt tid på å venne meg til "kropp". Det blir så nært. Men når jeg har delt ut nattverden på gata i sommer, har det blitt en sterk opplevelse å si nettopp "kropp." I en utrolig kroppsfiksert kultur, der kirurgisk og digitalt manipulerte kropper omgir oss på alle kanter, er det mange som har et dårlig forhold til sin egen kropp. De syns de er for tykke, at de ikke er sexy nok, muskuløse nok, har for store eller for små kroppsdeler. Noen har kropper preget av lang tids sykdom eller rusmisbruk, noen har fått kroppen skjendet ved overgrep, noen skader seg selv.
Det er disse kroppene Jesus tar bolig i, med sin kropp blir Jesus ett med våre kropper, bærer vår skam og reiser oss opp. Dette er Jesus sin kropp, gitt for deg til din kropp. Din kropp er Jesus sin kropp.
Bare så synd at Kirka i forslaget holder på den gammeldagse genitivsformen "Jesu" som forlengst har dødd ut av språket vårt. Som om forrige generasjons språk er mer hellig en det språket vi snakker i dag? "Dette er Jesus sin kropp, dette er Jesus sitt blod" sier jeg, og det vil jeg fortsette med
Radioandakter
Denne uken har jeg radioandaktene på NRK P1, fra mandag 29. september til fredag 3. oktober kl 05.33 og 08.20. Hvis du ikke har stått opp da og vil høre den, kan du finne dem på NRKs nettsider under radioandakt
Jeg tenner lys for
Elise som fyller 25 år med konsert
En sosial politikk i Oslo
mandag 29. september 2008
fredag 19. september 2008
Økologisk krise – Åndelig krise
Teologiens og kirkens viktigste utfordring nå er klimakrisen.
Alt annet er bare småtteri.
Skaperverket lider og har gjort det i lang tid. Hver dag dør plante- og dyrearter ut, medskapninger som vi ikke lenger kan bli kjent med. Menneskeheten må vende om, ikke i en omvendelse som er dyster og livsfornektende, men i en grønn omvendelse av hjerte og sinn, en omvendelse til et åndelig rikt og livsbejaende liv!
Den økologiske krisen er en åndelig krise, et resultat av menneskehetens åndelige fattigdom. De tørre ørkenområdene og de uregjerlige klimaforandringene gjenspeiler menneskehetens begjær og jag etter tomhet. Av menneskers griskhet vokser ørkenen, menneskehetens jag etter tomhet forsurer havet og luften, legger land og skog øde.
Begjæret isolerer mennesket. I begjæret tenker vi på oss selv og glemmer vår skaper og våre medskapninger. I begjæret adskiller vi oss fra en meningsfull sammenheng og sjelen tømmes sakte men sikkert for næring. Tilbake blir tomhet. Ørken.
Søndagens tekst er de ti bud. Ti bud fra skaperen til et folk som hadde gått seg vill, i ørkenen. Dypest sett handler kanskje budene om to ting: ærefrykt (skulle ønske jeg fant et annet ord, ærefrykt handler ikke om redsel...) og nettopp begjær. Ærefrykt for gud, skaperen. Ærefrykt for det skapte og våre medskapninger. Ærefrykten for den livgivende sammenhengen vi er skapt inn i. Og en advarsel mot begjæret som lukker oss inne i oss selv, som får oss til å glemme nettopp gud, skaperen, det skapte og våre medskapninger. Begjæret som skaper ørken i vårt indre og ørken på vår klode. Begjæret som gjør oss og våre omgivelser visne, livløse. Begjæret som ikke leder mot annet enn tomhet og død.
Jesus oppsummerer budene på denne måten:
"Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse."
Vi må vende om!
La oss vende om til et liv i kjærlighet og glede, slik at ørkenen igjen kan blomstre, havet og luften friskner til, der vi igjen kjenner det livgivende fellesskapet vi er skapt inn i, fellesskapet med gud skaperen, det skapte og alle vår medskapninger. La oss søke kjærligheten, livskilden og ikke følge begjæret og tomheten. Og selv om vi fortsatt kommer til å gå oss vill, la hvert glimt av lys og glede være våre veivisere til et sant og godt liv.
Jeg tenner lys for
Kirkens biskoper og ledere, fyll hjertene deres med varme og ånd
Ola
Robin, som er 2 1/2 år
Alt annet er bare småtteri.
Skaperverket lider og har gjort det i lang tid. Hver dag dør plante- og dyrearter ut, medskapninger som vi ikke lenger kan bli kjent med. Menneskeheten må vende om, ikke i en omvendelse som er dyster og livsfornektende, men i en grønn omvendelse av hjerte og sinn, en omvendelse til et åndelig rikt og livsbejaende liv!
Den økologiske krisen er en åndelig krise, et resultat av menneskehetens åndelige fattigdom. De tørre ørkenområdene og de uregjerlige klimaforandringene gjenspeiler menneskehetens begjær og jag etter tomhet. Av menneskers griskhet vokser ørkenen, menneskehetens jag etter tomhet forsurer havet og luften, legger land og skog øde.
Begjæret isolerer mennesket. I begjæret tenker vi på oss selv og glemmer vår skaper og våre medskapninger. I begjæret adskiller vi oss fra en meningsfull sammenheng og sjelen tømmes sakte men sikkert for næring. Tilbake blir tomhet. Ørken.
Søndagens tekst er de ti bud. Ti bud fra skaperen til et folk som hadde gått seg vill, i ørkenen. Dypest sett handler kanskje budene om to ting: ærefrykt (skulle ønske jeg fant et annet ord, ærefrykt handler ikke om redsel...) og nettopp begjær. Ærefrykt for gud, skaperen. Ærefrykt for det skapte og våre medskapninger. Ærefrykten for den livgivende sammenhengen vi er skapt inn i. Og en advarsel mot begjæret som lukker oss inne i oss selv, som får oss til å glemme nettopp gud, skaperen, det skapte og våre medskapninger. Begjæret som skaper ørken i vårt indre og ørken på vår klode. Begjæret som gjør oss og våre omgivelser visne, livløse. Begjæret som ikke leder mot annet enn tomhet og død.
Jesus oppsummerer budene på denne måten:
"Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse."
Vi må vende om!
La oss vende om til et liv i kjærlighet og glede, slik at ørkenen igjen kan blomstre, havet og luften friskner til, der vi igjen kjenner det livgivende fellesskapet vi er skapt inn i, fellesskapet med gud skaperen, det skapte og alle vår medskapninger. La oss søke kjærligheten, livskilden og ikke følge begjæret og tomheten. Og selv om vi fortsatt kommer til å gå oss vill, la hvert glimt av lys og glede være våre veivisere til et sant og godt liv.
Jeg tenner lys for
Kirkens biskoper og ledere, fyll hjertene deres med varme og ånd
Ola
Robin, som er 2 1/2 år
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
