1. juli, Somalias nasjonaldag

Vaterlandsparken, første dag i juli.
Det er varmt, trykkende varmt og fullt av folk. Det er fest og musikk, kvinnene har kledd seg i lyseblå drakter med hvite stjerner, noen av mennene i sylskarpe dresser. Det er akkurat som om vi er i en annen by en Oslo.
Det er vi ikke. Dette er også Oslo. Somaliere samlet til fest fordi det er nasjonaldag. Og somaliere i Oslo feirer dagen i visshet om at menneskene i hjemlandet ikke kan feire den.

En gang i blant hører vi om Somalia i nyhetene, et land som har gått fullstendig i oppløsning på grunn av langvarig borgerkrig. Forrige uke erklærte landets president unntakstilstand. Mange i regjeringen har flyktet fra urolighetene. Vi hører om somaliske sjørøvere som herjer langs kysten av Afrika, om lasteskip som blir kapret og krav om enorme summer i løsepenger. Og vi hører om somaliske flyktninger i Norge, spesielt i forbindelse med at noen begår overgrep. Det er ikke lett å forbinde noe positivt med Somalia utfra nyhetsbildet.Men hva vet vi om Somalia, Somalias historie og kultur – er det noen kjente mennesker fra Somalia? Og hvor i Afrika ligger Somalia?

Og hvordan er det å være somalier i Norge? Komme fra et land i kaos, prøve å finne seg til rette i en ny kultur, med helt andre måter å organisere og uttrykke mellom-menneskelige forhold på, med et språk som ikke bare har helt andre ord, men en helt annen grammatikk og oppbygning. Kanskje har mange år med krig og terror gjort det vanskelig å tenke på annet enn å overleve fra dag til dag.

Eller så er det kanskje helt motsatt, en glede over å være i et land uten krig, et land med orden og rettigheter og du vil gjerne høre til her og bidra med alt det du kan. Men så er det som om menneskene rundt deg ikke ser hvem du er, de ser en annen, de ser trøbbel, de ser en annen vei.

I Vaterlandsparken var det god stemning. Mennesker som mitt i alt kaos feirer en eller annen form for tilhørighet, en sammensatt og vanskelig tilhørighet med savn og lengsel, men også stolthet og glede.
Gratulerer Somalia, og gratulerer Norge med alle somaliere og alle folkeslag innenfor dine grenser!
I guds rike hører vi alle til hverandre.

Bilder fra feiringen i Vaterlandsparken

Jeg tenner lys for
Fred i Somalia
Somaliere i Norge
Alle som bor på asylmottak

FrPs fryktpropaganda

Snikislamisering.
Det er ikke noe godt ord. Her er "snik" koblet sammen med "islamisering" – åpenbart med hensikt å gi "islamisering" en dårlig klang.
Og de som hørte FrPs partileder tale til partiets landsstyre sist lørdag, kunne ikke unngå å legge merke til den arge tonen stemmen hennes fikk. Det kan virke som om hensikten er å piske opp stemningen, spre frykt. På sine nettsider har partiet samlet flere eksempler på hva de kaller forsøk på snikislamisering. Alle er forslag fremsatt av politikere, og mange dreier seg om å sikre minoriteters mulighet til å utøve sin religion, Det er sørgelig at FrP selv ikke forstår at alle forslagene er fremsatt innenfor rammene av norsk demokrati og rettspraksis. Enda sørgeligere er det at de ikke ser at noen av forslagene faktisk er veldig gode og vil kunne bidra til en bedre integrering. For eksempel Ap politiker Abdelmajid Jerads forslag om egen imamutdanning i Norge. Dette er jo et tiltak som jo vil gi større sjanse for at vi får fler imamer som kjenner til norske forhold og skape større forståelse mellom muslimske miljøer og det norske samfunnet de er en del av, noe Jerad selv fremhever i sitt forslag: Han sier at en imam må forstår verdiene det norske samfunnet er bygget på.
Et annet eksempel FrP viser til er et forslag om halalmat i fengsel. Selv er jeg jevnlig i fengsel og holder gudstjenester, der jeg også møter en del muslimer (de er åpenbart ikke redd for "snik-kristendommifisering"). Det sier seg selv at hvis man blir henvist til kun å spise poteter når det serveres svinekjøtt, skaper det frustrasjon. Jeg tror faktisk at halalmat og andre tiltak vil motivere muslimske insatte til bedre integrering. Og jeg lurer på hva som er galt med at gamle muslimer får en eldreomsorg tilpasset deres behov? Vil vi ikke at alle eldre skal ha en best mulig omsorg i vårt land, også de muslimske?

Toppen av kransekaka tar likevel FrPs invandringspolitiske talsmann når han denne uken sier at innvandringen vil få større konsekvenser for Norge enn klimakrisen. Det er ingen tvil om at klimakrisen er en av de aller største utfordringene hele verden står overfor, men også blant de politisk vanskeligste. Men det virker som om FrP er mer redde for et muslimsk Norge- som er lite sansynlig - enn en klode der store arealer er ubeboelig, som klimaforskningen fremhever som en svært sansynlig fremtid dersom vi ikke straks endrer kurs.

Det er sørgelig at FrP dekker seg bak usaklig fryktpropaganda i steden for å satse på en skikkelig klimapolitikk, og det er sabla sørgelig at det kan se ut som om de kan vinne stemmer på det, i følge en meningsmåling Vårt Land offentliggjorde i dag. Jeg håper det er kortsiktig. Jeg håper FrPs velgere og medlemmer ber sine politikere om å fremme en politikk som bedrer forståelse og samkvem mellom ulike grupper i vårt samfunn. Selv om jeg ofte er uenig med Fremskrittspartiets politikk, har jeg møtt mange fornuftige og sosialt engasjerte FrP velgere (og politikere) som fortjener en politikk som bygger på gode argumenter og ikke ubegrunnet frykt og grumsete propagandafremstøt som i denne saken.

Jeg vil minne om ordene fra den Herrens engel som viste seg for gjeterne på marken den natten for over 2000 år siden: Frykt ikke!
Asalaam Aleikum - Fred være med dere

Jeg tenner lys for:
muslimske innsatte i norske fengsler
en god eldreomsorg tilpasset også for muslimske eldre

Mektig fredstog for Gaza

Det var et vakkert syn.
Tusener av mennesker i tog for fred i Gaza. Et rolig bølgende fakkeltog av alle slags mennesker, unge, gamle, barn.
Oslos innbyggere er opprørt over Israels krigshandlinger i Gaza, over barn som blir drept, over staten Israels manglende respekt internasjonale konvensjoner. Og byens mennesker mobiliserer til fredelig støtte-erklæring. Det var en usedvanlig bred mobilisering, der alt fra idrettsorganisasjoner og fagforeninger til religiøse og humanitære organisasjoner stod bak. Kirkens Bymisjon var blant dem

Å bli opprørt over slike krigshandlinger som staten Israel har holdt på med i Gaza siden jul, er ikke det samme som å være anti-semittisk eller drive jødehets. Det er de blodige, hensynsløse handlingene som rammer uskyldige mennesker, som fordømmes - ikke bestemte folkegrupper. Det har heldigvis fler og fler i den norske kristenhet begynt å forstå. På Den norske kirkes nettsted ber Biskop Olav Skjevesland i klare ordelag Israel om å stoppe krigføringen mot Gazas befolkning. I lignende ordelag uttrykker Oslobiskop Ole Kristian Kvarme tilsvarende kritikk mot Israel. bispemøte og kirkeråd sendte onsdag ut en oppfordring til våpenvile og legger særskilt ansvar på Israel, den sterkeste part. Også fremtredende Kristelig folkeparti-politikere yttrer seg nå kritisk til Israels handlinger.

Hva Fremskrittspartiets Siv Jensen tenker på, er ike lett å forstå. I beste fall har hun en utrolig dårlig timing. At mange vil vise sin uenighet med hennes uttalelser er forståelig. Det forsvarer likevel ikke bruk av vold, og de som stod for voldshandlingene i Oslo sentrum i går har desverre fått det meste av medias fokus og slik ødelagt for det ellers fredelige fakkeltoget.

Å ta avstand fra Israels krigshandlinger er selvfølgelig heller ikke det samme som å støtte Hamas sine raketter og bruk av sivilbefolkningen som skjold. Situasjonen i Palestina er komplisert. Mange av staten Israels nabostater er ikke interessert i en fredelig løsning, slik stortingspresident Thorbjørn Jagland skrev i en kronikk nylig. Det er derfor viktg at vi fortsetter å være våkne også etter en våpenhvile. sivilbefolkningen i Gaza har lidd nok.

Lørdag er det nye demonstrasjoner. La oss håpe at de forløper uten vold. På kvelden stiller norske artister opp på Kulturløft for Gaza, med blant andre Gatas Parlament.


Jeg tenner lys for
Befolkningen i Gaza
Pårørende til døde på begge sider i Gaza-konflikten
Palestinere og jøder i Norge som har mistet nære mennesker i konflikten, som er bekymret for familie og venner.

foto © brith dybing

Godt Fredsår!

Oslo viser seg fra sin vakreste side på årets første dag. Solen skinner over vinterfrossen by. Og når en går ute og kjenner solen såvidt varme i ansiktet er det vanskelig å forstå at dagen i dag skulle være så veldig forskjellig fra dagen i går. Men det er altså den aller første dagen i et helt nytt år, og dagen i går var den aller siste i det gamle.

Før kunne jeg bli trist av å tenke på tiden som går, over muligheter som bir borte, ferier og høytider som plutselig er over. Nå gleder jeg meg over nå og liker egentlig hverdagene best. Men nyttårsskifter kan bruke til å tenke over nettopp hva jeg vil bruke nå til i tiden som kommer.

To ting vil være viktig for meg i år, som i fjor: fred og klima.
– og de henger sammen. Det er mange uroligheter rundt om i verden, i Kongo, Pakistan, Palestina, Sudan, Afghanistan og mange andre steder. Krig er menneskelige tragedier og er ødeleggende for klima. Mange konflikter dreier seg om fordeling av ressurser. En skjev ressursfordeling er også roten til dagens klimakrise. Både krig og klimakrise er menenskeskapte. Og det er derfor i menneskers makt å gjøre noe med begge deler.

La oss derfor gå inn i det nye året med fornyet engasjement for fredsarbeid og bevaring av naturen som omgir oss.
Godt nytt år!

Jeg tenner lys for
Sivilbefolkningen i Gaza
Kongo
..og et takkelys for den nye ekteskapsloven som trer i kraft fra i dag.

Julefred

Fred, fred, fred

– fred over broundergangene
portrom og parkeringshus
som gir ly i den mørke natta
– fred over benker i byen
gatehjørner, t-banestasjoner og
alle steder der mennesker møtes
fred, fred, fred

– Fred over
slitne kropper
sultne mager
sugne årer
frosne hender og føtter
la den evinnelige
tankekverna få
litt hvile
fyll opp utstrakte
kopper, ja la dem
renne over av
godhet
fred, fred, fred

– Fred over
fjellene i Afghanistan
over gatene i Mogadishu og Kinshasa
fred over teltene i
flyktningeleirene
fred langs muren
rundt din fødeby
la englenes horn
blåse murer
til støv slik Jerikos
murer engang måtte
falle

fred, fred fred
over alle mennesker
som gud har glede i

Jeg tenner lys for:
Beboere på Dalsbergstien, Ila og Marcus Thrane
Alle som jobber på gata i jula og er redde for konsekvensene av loven om kriminalisering av sexkjøp
alle som feirer jul på asylmottak