Nylig skrev Aftenposten om vektere som spyler bort narkomane med høytrykksspyler ved trappa på Oslo S. Mange har med rette reagert på denne uverdige måten å behandle mennesker på. Fredag dro jeg på Oslo S for å se med egne øyne hva som foregikk. Og det var en underlig seanse.
Tre vektere kom ut fra restaurant Egon med høytrykkspyleren. Etter litt pusling fikk de endelig koblet den sammen med en vannslange. Men denne gang overlot de spyleren til to veldig sivilkledde unge menn med cola i hånden. Noe nølende kom de i gang og begynte å vanne plantene på plassen. Vekterne sjøl stod å så på i betryggende avstand. De plantene der får nok en tøff sommer...
Kanskje har motstanden i media virket, kanskje skulle de bare skremme ved å vise frem høytrykkspyleren sin. Uansett virker det ikke som om de vet hva de skal bruke den til.
Jeg er ikke ute etter å disse en yrkesgruppe som for eksempel vektere. Jeg møter ofte vektere i mitt arbeid, og mange av dem behandler mennesker med respekt og kunnskap. Men det er beklagelig at det ikke finnes en mer helhetlig ruspolitikk i Oslo. Rusmisbrukere har samme krav på verdig behandling som alle andre av byens borgere. Situasjonen ved Oslo S løses ikke ved ugjennomtenkte enkelutspill fra aktører som Restaurant Egon.
En ting er ihvertfall sikkert: En høytrykkspyler skal hverken brukes på mennesker eller planter.
Jeg tenner lys for
Alle som venter på rusbehandling
alle som soner i sommer
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Motbydelig.
Jeg tror nok at folk glemmer hvor nært realiteten til rusmisbrukerne er våres. Man ser på de og blir kvalm og synes at de fortjener det livet de har fordi de har valgt å bruke rus, de har valgt å leve slik de gjør å så videre. Det forbauser meg hvor lett det er å gjøre et menneskehjerte om til stein. Å vanne de ut, det er det samme som skjedde når Plata ble stengt. Hvorfor? Fordi det er ubehagelig for de "som ikke har valgt den slags liv" og se at "den slags liv" leves. Man glemmer at det som skylder jeg fra den andre er små ting - tilfeldigheter. Hadde noe forferdelig skjedd meg, hadde jeg hatt vondt i sjel og kropp, had jeg ikke klart meg i det samfunnet som forventer at alle skal takle alt og alene... Det er så lite som skal til. Det å søke lindring for smerte er menneskelig. Det glemmer vi når vi stenger Plata, spiller ned rusmisbrukerne fra trappa, ungår Skippergate. Det vi ikke vil er å måtte se. Vi vil ikke se nærheten. Vi vil ikke se for å ikke minnes om de sammentrekk.
På samme måten man leter etter mobilen når et eldre menneske kommer inn på t-banen og vi gidder ikke å gi bort plassen for de som trenger mest.
La meg først få lov å si, at dette ryster meg. Deretter vil jeg si at jeg er lei behandlingsiveren som vi prakker på de som bruker rusmidler. Jeg vet ikke om jeg synes det er noe bedre og hele tiden prøve å presse denne gruppa inn i noe som skal virke " mer verdig" for oss som ser de hver dag. Jeg har en følelse av at det er en kamp om å få ryddet problemet vekk uansett om det er med høytrykkspyler eller behandling. Det vil nemlig til en hver tid være en rekke mennesker som bruker rusmidler som ikke er i behandling, som ikke vil i behandling og som akkurat har stukket av fra behandling eller som venter på behandling. Disse må også få lov og synes i bybildet! De kan hverken kan eller skal ryddes vekk hverken med høytrykkspyler eller i anstendighetens navn; med behandling....vi må tåle å se de og de må få lov å være som de er selv om dette medfører ubehag for både den ene og den andre og til og med dem selv. De må få være en del av bybildet akkurat som de er, men kanskje kunne vi gjøre det litt mer behagelig for de og gi dem rett til å være et sted eller bare rett og slettla defå lov å ferdes der de vil som andre mennesker.
Legg inn en kommentar