Lenge siden sist, nå. Lenge siden siste blogginnlegg.
Å være gateprest og blogger henger ikke alltid helt i hop. Egentlig er det et paradoks – gateprestblogg. På gata er det ikke så lett å skrive på blogger, med mindre du har en kjempekladd av en uhåndterlig mobiltelefon å drasse på så du kan være på nett hele tiden. Det har jeg heldigvis ikke, og skriver bare på en vanlig datamaskin.
Som gateprest prøver jeg å være minst mulig på kontoret og mest mulig ute, og det har jeg nesten fått til. Derfor er det på mange måter et godt tegn at jeg ikke har skrevet på bloggen på en stund.
Men jeg tenker på den med jevne mellomrom.
Og nå er jeg her, og det skal ikke bli lenge til neste blogginnlegg. Hue er fullt av inntrykk som må ut.
Bare vent å se
Jeg tenner lys for
Sprøyterommet
Papirløse immigranter
Alle som er på avvenning
Innsatte i Oslo Fengsel
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Veldig bra, Carl Petter!
Men du? Har du hørt om under-gata-prestene?
Du vet i Gamlebyen, sør for Ruineparken (Urrinparken som vi sa når jeg var liten), der går øvre del av Bispegata. Den biten av Bispegata er i bunn og grunn Oslos gamle domkirkegård - St. Halvardskirkegården! Under asalt og betong ligger både bisper og prester og Oslo humanister.
Prestene på gatekirkegården var kanskje ikke gateprester mens de levde, men ble under-gata-prester noen hundre år etter de døde ...
Hm ....
Lurer på når Vår frelsers gravlund blir gate ...
Ja, det tyder jo på at du gjør en god jobb! Hadde vært veldig spennende å få vite litt mer om hva du gjør i løpet av en uke! Litt "reality" historier?
Legg inn en kommentar