Denne uken blusset debatten om tiggere, prostituerte og rusavhengige i bybildet opp igjen. Turister som besøker Oslo klager over at de ser så mange av dem på Karl Johan, og Oslo Kommune sender brev tilbake hvor de beklager forholdene. Byrådsleder Erling Lae (Høyre), har vært sentral i debatten. I intervju med NRK (også gjengitt i VG)tirsdag mener han at dette bryter ned "Norges renommé som velferdsstat," og fortsetter: "Folk må jo spørre seg hva slags nød det er vi ikke greier å løse i dette landet." Jeg hørte intervjuet tirsdag morgen, og fikk også med meg at han sa (sitert etter hukommelsen) "Men dette er jo umulig å snakke om uten at kulturradikale medier, og også Kirkens Bymisjon kommer på banen."
Jeg tror Erling Lae bryr seg om mennesker i nød, også prostituerte, tiggere og rusavhengige. Men desverre kommer han ofte skjevt ut med sine utspill i denne debatten (se også utspill om tiggerboikott). Vi får inntrykk av at han er mer bekymret for at byen skal ta seg godt ut enn av å bedre forholdene for mennesker i den ytterste nød. Gjentatte ganger ønsker han seg mer politi for å rydde opp i bymiljøet, sjelden fokuserer han på for eksempel behandlingsplasser, forebygging og andre tiltak som ville ha redusert de grunnleggende problemene. Når det gjelder for eksempel prostitusjon, har Prosenterets leder Liv Jessen et viktig poeng: Det er mange prostituerte på Karl Johan rett og slett fordi det er så mange som vil kjøpe sex. De er der fordi det er et marked. Kundene er med andre ord en vesentlig del av problemet, men ingen snakker om å rydde bort dem. Jeg syns også det er viktig å fremheve at Oslo-politiet kan langt mer enn å rydde bort uroelementer. Jeg har møtt mange med stor kunnskap og omsorg i forhold til rusmiljøet, og politiet har reddet mange liv ved overdoser.
Vi må innse at vi står overfor svært komplekse problemer med lokale, såvel som nasjonale og globale implikasjoner. I arbeid med rus, fattigdom og prostitusjon må vi derfor ha et mangfold av tilnærminger og tiltak preget av samarbeid på tvers av byråktatiske grenser. Vi trenger ikke fortsatt stigmatisering av mennesker i nød.
Den enkelte borger av Oslo by har selv også et ansvar for at byen skal ta seg godt ut, for eksempel ved å slutte å kjøpe sex.
Jeg tenner lys for
Mennesker som strever for å overleve.
Oslo Byråd og alle engasjerte politikere i Oslo.
New Orleans og dens innbyggere. Idag er det tre år siden orkanen Katrina og det er fortsatt mange som ikke tør vende tilbake. Nå forbereder byen seg på en ny orkan, Gustav.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
1 kommentar:
Høsten ble akkurat så spennende som høsten pleier bli for meg...anderledes men spennende!
Nå har den første sneen falt og det er definitivt vinter...ikke bare på kalenderen,men i været også Jeg som bor helt inntil sørlandet er nok vant med ymse vintre,og det er ikke bestandig været følger kalenderen,men dette blir en kald vinter det føler jeg på meg!
Jeg liker vinteren også jeg,kanskje ikke favoritt årstiden,men en veldig vakker årstid kan det være synes jeg. Når sneen laver ned og tynger trærnes grener,når den legger seg i kuldepartiklene i luften slik at det ser ut som om det er millionvis av diamanter i luften,når nettene er helt stjerneklare og sneen lyser den opp,når små barn aker i akebakken,med lua på snei og røde roser på nese og kinn....ja da er vinteren vakker!!!
er man så heldig at man kan reise på en hytte og sette seg i solveggen i påsken,skrelle seg en apelsin og dele en kvikklunsj,eller spenne på seg skiene og gå innover i skogen,kun til lyden av din egen pust og skiene som glir fremover...ja da er vinteren vakker!
Går man gatelangs i Oslo,uten et sted og bo,med hull i tynne vanter og hull i billige sko,hektet på heroin uten ei krone i lomma...da er vinteren det værste som finnes!
Hvis man vandrer der gatelangs og tyvtitter inn i andres vinduer og ser festkledde mennesker og dekkede bord,kjenner lukten av mat som du erindrer fra i fjord....ja da er vinteren det værste som finnes!
Jeg har opplevd begge disse vintrene, og takker hver kveld for at jeg slipper vandre der gatelangs i åttitalls slalomsdress som er like tynn som den er stygg,vanter fra supern med hull på åtte av ti fingre og slitne fjellsko,to nr for store fått på frelsesarmeen, jeg takker hver kveld for erfaringen som gjør at jeg kan gjøre et valg, og som også har gjort meg til et rikt menneske med stor innsikt i meg selv og andre. Man klager ikke så lett da,man er lett og gjøre glad!
Jeg takker
Legg inn en kommentar